DAG 2: Tråante søm for søm

Det tok Anne flerfoldige timer å dra Marita opp av senga. Komagene var det ikke vits å ta av. Denne uka jobber vi nemlig med å bygge opp under stereotypen at samene alltid har på seg kofta. Det føles jævlig bra. På grunn av for få samiske halvtimer i døgnet, rakk vi ikke torgkonserten med Elle Márjá. Første stopp ble derfor boklanseringen av «Mari Moments». Vi har gledet på oss en mygg i magen - mest fordi vi har vært så gira på å lage våre egne Mari memes. Boken var selvfølgelig fin, og Susanne Hætta har gjort en sykt kul og bra jobb. Som hardbarka royalister gleder vi oss til å se verdens mest jordnære dronning før og etter maskara. Men, vi tror ikke boklanseringer er helt vår greie. Det var stille som graven da vi kom fnisende som tenåringssamejenter på Márkomeannu. Marita planla til slutt å besvime så vi hadde en unnskyldning til å dra.

Midten av dagen ble en prioriteringens kamp som ungdomsteateret «Lohkat Nollii» til slutt vant. Vi sto noen minutter i radioen også, selv om vi til Maritas bunnløse sorg gikk glipp av Sofia Jannok og Anders Sunna sin performance. Heldigvis ble Lohkat Nollii ukas hittil desiderte høydepunkt. At en gjeng med ungdommer kan være så gode skuespillere. Hele forestillingen var på samisk, og det var nydelig. Og kjempeartig! Vi lo på oss brokk. Om noen var der, og hørte noen som nesten kreperte, så var det oss. No doubt. Lohkat Nolli kan ikke få nok skryt. Vi er bare glade på våre vegne for at vi fikk med oss dette.

Hver gang vi kommer sørover til Sydisland blir vi litt nervøs. MÅ vi danse? Kommer sydisene til å se hvor dårlige vi nordiser er til å danse? Blir vi å danse SAMMEN MED en sydis? Hjelp. Vi bestemte oss for at vi måtte dra på sydiskurs. Da møtte vi Johan Martin, som kvelden før hadde gitt oss "Sydis 1.0". It all came back. Og vi tok kveld, men resten av Sápmi hadde samefest på Circus.